Katter er furrige som elsker hverandre mye, noe som får oss til å ønske å beskytte dem mye mer enn vi burde, og vi begynner å behandle dem på en måte som ikke er den mest passende.
Så vondt det er, er katter katter, ikke mennesker, så de bør behandles som sådan. La oss se hvorfor skulle ikke katter humaniseres.
Konsekvenser av humanisering av katter
Katten er en feline, noe som betyr at den trenger å klatre, hoppe, klø og bite. Når vi begynner å kle ham i veldig ung alder, eller vi lærer ham å avlaste seg på toalettet, kan det skje med ham at miste identiteten din, spesielt hvis han har blitt skilt fra moren før han er to måneder gammel.
Selv om vi har flere katter, den kattungen du kan ha alvorlige tvil om hvordan du skal oppføre deg, å kunne bli "aggressiv" i uventede situasjoner (for eksempel når vi kjærtegner ham mens han i utgangspunktet er rolig).
Du tror kanskje jeg overdriver, men egentlig Det er ikke bra for katten eller at vi humaniserer den, eller at vi overbeskytter den. Ta eksemplet med et barn som har blitt overbeskyttet. Det er normalt at barnet har problemer med å omgås andre barn og voksne, og er usikkert i mange situasjoner. Vel, det er det som vil skje med katten hvis vi ikke lar den oppføre seg som den er: en katt.
Betyr det at du må slutte å skjemme bort ham?
Ikke i det hele tatt. Hvis du bestemmer deg for å leve med en katt, må du ta vare på den, og fremfor alt gi den mye kjærlighet. Alt du trenger å gjøre er å finne balansen i å vise ham hver dag at vi er hans venner, hans kolleger, hans familie, og at vi respekterer ham for det han er (dyr-katt-, art-felis catus- og individ - katten som bor hos oss -).
Har det vært av interesse for deg? 🙂